Flerspråklighet, en ressurs for samfunnet og den enkelte?
Evnen å kunne snakke flere språk er nyttig i flere sammenhenger, men tar det overhånd kan norsk kultur, språk og historie, bli glemt og erstattet.
Hvis en norsk person, møtte en spansk person, og de kunne ikke forstå hverandres morsmål, er det ganske kjekt og ha et «mellom språk» som begge kunne forstå. Da vil de mest sannsynligvis bruke dagens mest globaliserte språk, nemlig engelsk.
Engelsk burde være «mellomspråket» fordi, det er det mest utspredte språket i verden. Det er også språket mest brukt på massemedier som film, spill og musikk. De blir produsert i engelsktalende land, og får derfor engelske navn, engelske bruksanvisninger og mer innflytelse av det engelske språket.
Selv om Engelsk er det mest utspredte språket i verden, så er det ikke det språket flest personer snakker. Det er språkene mandarin og hindi, som er fra Kina og India. Det er flere milliarder i de to landene, så det det en selvfølge at det er mange som snakker landets original språk. Så hvorfor kan ikke språk som hindi og mandarin bli den nye «Lingua Franca», ettersom de åpenbart har flere brukere av det språket?
Det er sant at mandarin og hindi har flere mennesker som snakker det, enn engelsk, men de er overhodet ikke like utspredt som engelsk. For å nå den samme standarden engelsk har i dag, vil det ta utrolig mye tid å klare å lære menneskene ett nytt språk. Filmene, musikken, spillene og alle andre former for media må bli forandret til det språket. Vi har allerede ett språk så det er ikke noe grunn til å bytte nå.
Selv om det blir ett nytt verdensspråk, så trenger vi ikke å miste alt det vi har bygget opp av kunst kultur og lignende, til det nye verdensspråket. Vi trenger bare å oversette meningene av det nye verdensspråket til norsk, så blir det ingen form for domenetap, og tap av kommunikasjon med utenlandske personer.
Konklusjonen er at selv om engelsk er det mest internasjonale språket i verden, trenger vi ikke å legge inn engelske ord i vår ordbok, gang på gang. Vi trenger å ta mer vare på det norske språket og kulturen, men fortsatt være åpen for innflytelse av andre språk, som for eksempel engelsk. Vi må finne balansen mellom hva vi skal ta imot og hva vi må forandre. Slik mister vi ikke norsken, og ikke vår evne til å tale med utenlandske mennesker.
Kilder: Grip teksten, Norsk VG1 bok. S 200-220. http://no.wikipedia.org
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
